På denne måten fikk Ekornes tak i god arbeidskraft

– Møbelprodusenten har satt Norgesrekord i inkluderende sysselsetting, sier NAV.

Sharifa Hasan, Zeinab Mohammad (bak) og Akmad Arabi i Ekornes’ sømavdeling. Foto: Tommy Rasmussen.

Det er travelt ved fabrikkene i Sykkylven. Daglig produseres det 1100 Stressless® hvilestoler som sendes ut til hele verden fra den lille kommunen på Sunnmøre.

For et par år siden så det annerledes ut. Etter en nedgang i ordreinngang på grunn av usikkerhet rundt pandemien, opplevde Ekornes et kraftig oppsving i bestillinger, men mangelen på arbeidskraft ble en utfordring.

Sammen med NAV og flyktningkontoret i kommunen, skreddersydde Ekornes et opplegg for å få folk som trenger det inn i arbeidslivet. Av 200 som har vært inne på prøvearbeid til møbelprodusenten de siste par årene, har hele 186 fått fast jobb.

Fast jobb er målet

De fleste som har blitt ansatt gjennom programmet er flyktninger, og jobben i Ekornes er for mange deres første møte med norsk arbeidsliv. Produksjonssjef i Ekornes, Per Kjetil Våtmyr, mener det er to grunner til at rekrutteringen har lyktes så godt i å få varige ansettelser.

– Vi stiller strenge krav, men vi bryr oss også om mennesket som kommer på jobb, sier han.

Måten de jobber på for å gi folk et solid fotfeste i arbeidslivet, ga dem Mangfoldsprisen for Møre og Romsdal i 2021.

Foreslå kandidater til Mangfoldsprisen 2022 her.

Fra første dag er Ekornes tydelige på sine forventinger til arbeidstakeren. Alle ansatte må kunne grunnleggende norsk. For de som trenger det, tilbys kurs både morgen og ettermiddag for at det skal la seg kombinere med skiftarbeid. I samarbeid med voksenopplæringen har de også laget en Ekornes-ordliste for å gjøre det enklere å lære seg fagspråket.

– Det koster å lære opp nye folk, derfor tar vi aldri inn noen som vi ikke tror kan få fast jobb. Enkelte arbeidsoppgaver tar det ett år å lære seg. Da er vi tydelige fra start hva vi legger i potten og hva vi forventer tilbake, sier Våtmyr. 

Saken fortsetter etter bildet.

Mentor Elin Marie Nordstrand og produksjonssjef i Ekornes, Per Kjetil Våtmyr. Foto: Tommy Rasmussen.

Egen mentor

Det kan være vanskelig å starte i ny jobb i et nytt land, og flere spørsmål enn det som skjer på fabrikken melder seg. Derfor får de som er i prøvearbeid en egen mentor i tillegg til den faglige opplæringen i avdelingen.

– Jeg får spørsmål om alt fra det å finne bolig, forklare hva avspasering er, til å hjelpe med bussruter. Jeg blir ofte oppringt etter at jeg har lagt meg fordi noen sliter med å komme seg hjem etter kveldsskiftet, sier mentor Elin Marie Nordstrand. Hun er med fra første møte med arbeidstakeren, og får et nært forhold til dem alle.

– Vi blir godt kjent. Det gjør det lettere å se om noen har spesielle behov vi må ta hensyn til. Mange flyktninger har opplevd mye før de kom hit til Sunnmøre, sier hun.

Etnisk mangfold er lønnsomt

Det er ikke bare Ekornes som får mye igjen for å investere i ansatte med en annen etnisk bakgrunn enn norsk. I en rapport fra Institutt for samfunnsforskning og Arbeidsforskningsinstituttet, skrevet på oppdrag fra Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDi), ser man en sammenheng mellom etnisk mangfold og lønnsomhet.

Hvem fortjener Mangfoldsprisen 2022?

Sammenhengen er størst når det er etnisk mangfold i toppledelsen, men det er også mange gevinster å hente med god mangfoldsledelse.

– En ledelse som er god på etnisk mangfold, er flink til å inkludere alle og normalisere forskjeller. Rapporten viser at det er mye å hente for de virksomhetene som legger til rette for at innvandrere får brukt sin kompetanse og arbeidskraft – akkurat slik Ekornes gjør, sier direktør i IMDi, Libe Rieber-Mohn.

Hun roser møbelprodusenten for det systematiske samarbeidet med NAV, flyktningkontoret og voksenopplæringen.

Tre råd

Stein Veland i NAV Møre og Romsdal mener Ekornes har satt norgesrekord i inkluderende sysselsetting.

– Dette er en suksesshistorie, både for bedriften, de ansatte, NAV og for samfunnet. Alle er vinnere i denne situasjonen, sa han til NRK i fjor om den vellykkede rekrutteringen. 

Produksjonssjef Våtmyr i Ekornes har tre råd for andre virksomheter som vil satse på arbeidsledige fra NAV for å få stabil og god arbeidskraft.

– For det første, still norskkrav slik at alle blir inkludert i arbeidsmiljøet, men hjelp folk med å nå det. For det andre, etabler et godt samarbeid med NAV og bedriftshelsetjenesten, og for det tredje, ta vare på de ansatte, sier han, og legger til:   

– I løpet av et langt yrkesliv møter vi alle på noen utfordringer. Det spiller ingen rolle hvor du kommer fra eller hvor lenge du har jobbet i Ekornes, vi bryr oss om hverandre uansett.

Foreslå kandidater til Mangfoldsprisen 2022 her.

Mentor Elin Marie Nordstrand sammen med Latif Ukaj i trekkeavdelingen. Foto: Tommy Rasmussen.