Det juridiske rådgivingsselskapet Septer AS, stakk i år av med Mangfoldsprisen i kategorien «små virksomheter». De mener selv de er helt avhengige av kompetansen de har fått ved å ansette to syriske praktikanter og folk med en annen landbakgrunn enn norsk. De to partnerne i selskapet, Shadab Khan og Harald Martinsen, er enige med Mangfoldsprisens jury om at de nå høster fruktene av utradisjonelle valg.
– For oss føles det nesten litt snodig å vinne pris. Vi har jo virkelig hatt mangfold i vår egen interesse, og vårt utgangspunkt har vært et tydelig behov for kompetanse. Men det er veldig trivelig å bli sett og anerkjent for det vi gjør, sier Harald Martinsen.
Septer leverer juridiske tjenester og jobber spesielt med teknologi, personvern og det nye GDPR-regelverket. De har kunder i både privat og offentlig sektor i flere land, og har et kontor med seks ansatte i Brumunddal. – Vårt fagfelt er i sin natur veldig internasjonalt, forteller Shadab Khan.
Den mest fornuftige måten å tenke på
Khan har en mastergrad i juss fra universitetet i Leeds, er født i Pakistan og har vokst opp i Canada. I 2015 flyttet hun til Norge, og i 2018 startet hun Septer AS sammen med Martinsen. I dag er hun glad for å jobbe et sted der bakgrunnen hennes er relevant.
– Hos oss ser vi på hvilken kompetanse og hvilke ferdigheter du kan ta med deg inn. For min del handlet det helt konkret om kunnskapen jeg hadde om Canada og de canadiske markedene og forholdene som gjør at Septer kan jobbe mer effektivt. Det handler både om å kunne gi råd til kunder her som vil utvide til Canada, og til canadiske kunder som henvender seg til Europa.
Harald Martinsen mener dette er den mest fornuftige måten å tenke på når man arbeider med kunder fra hele verden.
– For å jobbe med internasjonale kunder trenger vi innsikt i deres regelverk, forståelse for deres systemer og ikke minst språkkompetanse. Erfaringen er at beslutningstakere i mange av de landene vi jobber ikke liker å bruke andre språk enn sitt eget morsmål som arbeidsspråk. En ting er selvfølgelig å ha lært seg et språk, men som jurist kreves en helt annen språkbeherskelse og kulturell forståelse for å levere på det nivået vi ønsker, sier Martinsen.
Fra Midtøsten til Mjøsregionen
Denne innsikten gjorde at Martinsen og Khan i fjor inngikk et samarbeid med prosjektet «Mangfold med muligheter». Prosjektet er initiert av Norsk Tipping, og består av bedrifter som sammen med kommuner i Mjøsregionen, IMDi og Nav, jobber for at høyt utdannede flyktninger og innvandrere skal komme i relevant arbeid i Innlandet.
– Vi hadde et ønske om å utvide til flere markeder internasjonalt, og hadde kartlagt flere områder med potensielle kunder som henvendte seg til Europa. Men landene i Midtøsten var utilgjengelige for oss, fordi vi manglet de riktige forutsetningene. Både språk- og rettskompetanse var nødvendig, og da vi fikk tilbud om personer med juridisk kompetanse fra Syria, var svaret enkelt, forteller Martinsen.
Khan understreker at dette er en måte å tenke på som er verdifull, både for de som rekrutteres, og for Septer som virksomhet.
– Dette er ikke et sideprosjekt vi driver med av idealisme, men del av hvordan vi opererer i det daglige. Dette er prosjekter der de vi jobber med blir tatt inn i teamet og får brukt sin kompetanse der de er best, og der vi trenger det aller mest. Det betyr også at vi får folk med ekstremt verdifulle erfaringer med på laget, noe som gir helt nye muligheter. Og for den som blir ansatt betyr det å faktisk få ta i bruk evnene og kompetansen de har på sitt fagfelt, forteller Khan.
Nettopp dette trekker Mangfoldsprisens jury frem i sin begrunnelse for tildelingen av prisen. De peker spesielt på at Septer har ansatt høyt utdannede innvandrere og flykninger, og har funnet måter å bruke deres kompetanse på. Noe Septer på sin side har fått mye igjen for. – Det har gjort noe med bredden i det vi kan tilby. Vi får en bredere meny som kundene kan plukke fra, og på den måten blir vi relevante for nye kunder og nye markeder, forteller Martinsen.
Firkantede systemer kan være et hinder
Khan mener deler av det norske jobbmarkedet er for firkantet og at mange mister muligheten til å få vise sine kvalifikasjoner allerede i utlysningene og søknadsportalene.
– Kravene er ganske firkantede mange steder, og utlysningene kan for eksempel være ganske spesifikke på akkurat hvilken masterutdanning de ønsker seg. Det betyr i mange tilfeller at noen som er fra «utsiden», som har en mer sammensatt bakgrunn og et annet sett ferdigheter, blir ekskludert allerede ved utlysningen, forteller Khan.
Martinsen mener noe av nøkkelen ligger i å tenke på en litt annen måte.
– Det er et helt feil utgangspunkt å tenke at bakgrunn er noe som må kompenseres for. Målet bør ikke være å få ansatte som ligner mest mulig på en «norsk» arbeidstaker, men heller å dyrke fortrinnene som ligger i å ha ulik kompetanse og erfaring, understreker han. – Dette er så grunnleggende for oss, at det nesten var litt rart å motta prisen.